2020 – et annus horribilis

En rekke katastrofer i 2020 kvalifiserer året til betegnelsen annus horribilis. Det begynte med skogbrannene i Australia og fortsatte med korona-pandemien som overskygget alt annet. Drapet på Georg Floyd trigget en annen type brann og satte søkelyset på rasisme over hele verden. Eksplosjonen i Beirut la sten til byrden i et land som allerede var i krise. Valget i Hviterussland utløste demonstrasjoner i brede lag av befolkningen og kruttønnen Nagorno-Karabach eksploderte igjen. Fredsprisvinner Abiy Ahmed, Etiopia, viste seg ikke akkurat som fredelig og en lærer i Frankrike ble halshugget fordi han i undervisningen viste en Mohammed-karikatur. Om Brexit som den hårfagre Boris Johnsen «leverte» på selveste julekvelden, burde med på listen kommer an på øynene som ser. At Trump oppførte seg som en furten unge da han tapte valget og at han med sine mange utspill undergraver det amerikanske demokratiet hører så absolutt med. At han tapte valget gjør imidlertid året mindre horribelt.

Her på berget har vi ikke bidratt særlig til å gi betegnelsen innhold. For noen kan det nok fortone seg som horribelt at den leende bonden fra de brede bygder har løftet Senterpartiet til uante høyder og at Arbeiderpartiet nærmer seg 20 blank på meningsmålingene. Om Giske-saken er den eneste årsaken til det unnlater jeg å spekulere om. Alt dette har vært behørig dekket av folk som er betalt for det. Så hvorfor skulle jeg tygge grøten en gang til? Jeg vil derfor konsentrere meg om det mer ukjente, nemlig meg og mitt.

For meg har året ikke vært horribelt. Covid-19 har selvsagt bidratt til mindre sosial kontakt, men andre faktorer har løftet stemningen. Som kjent begynte jeg i løpet av året å bekle to roller: Forfatter og forlegger. Det har gitt meg ny innsikt i bokbransjens irrganger. Lærekurven har vært bratt, spesielt i rollen som forlegger. I det faget har jeg fortsatt en del å lære. Men selv en 75-åring kan lære!

«Mannen på snorloftet» har nå vært på markedet i vel 4 uker. Jeg må nok konstatere at boken ble lansert for sent til å komme med i julehandelen hos de store bokhandlerkjedene. Visstnok er det i år satt ny rekord i antall nye titler. Da blir det trangt om plassen. Det meste av salget har derfor skjedd på nettet.

På denne korte tiden har jeg fått mange hyggelige «anmeldelser» fra noen av dem som har rukket å lese boken. I løpet av året har det også rislet inn spørsmål og kommentarer fra lesere av «Mødre i motvind», enten de har lånt den på biblioteket eller anskaffet den selv. 

Nå går vi et nytt år i møte. Hva som møter oss i 2021 er spennende, kanskje mer spennende enn på lenge. Jeg er som vanlig optimist og regner med at vi er tilbake til mer normale tilstander når sommeren melder seg. Kanskje er jeg på det tidspunkt kommet et stykke på vei med en ny bok? Det vil tiden vise.

Takk for året som nå ebber ut. Takk til alle som har kjøpt bøkene mine, ikke minst takk til dem som har bidratt til å vedlikeholde forfatterens ego med fine tilbakemeldinger.