Tanker rundt Covid-19 pandemien

Pandemien Covid-19 har grepet forstyrrende inn i våre liv. For noen har det vært dramatisk, mens andre, meg inkludert, har ingen grunn til å klage. Min hverdag har vært nesten som tidligere. Det har riktignok gått utover sosialt samvær og reising, men det kan jeg leve med. Det gir grunn til litt refleksjon.

Da jeg arbeidet med «Nedalens historie» (en bok et fåtall kjenner til og enda færre har lest) fant jeg at barnedødeligheten (under 12 år) lå på 20-30 % på 1700-tallet. Hva de døde av vet vi ikke. For hundre år siden herjet spanskesyken som førte til at et sted mellom 50 og 100 millioner av verdens befolkning døde. Enda lengre siden hadde vi Svartedauden som tok med seg et sted mellom halvparten og to tredjedeler av Norges befolkning.

I «Mødre i motvind» har jeg beskrevet livet i en avsidesliggende dal på 1700-tallet. Det står i sterk kontrast til det livet vi lever i dag. Selv de fattigste blant oss har det som grever i forhold til gjennomsnittsnordmannen på den tiden. Verden har tross alt gått fremover. Mener jeg med det at alt er nå såre vel? Nei, absolutt ikke, men et lite tilbakeblikk på historien skader ingen. Kanskje kan det til og med få de som syter og klager som verst til å tenke seg om før de prøver seg som nettroll?