Hvor bærekraftig er egentlig oljefondet

Det kommer hyppige advarsler fra så forskjellig hold om at vi ikke må bruke for mye av Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) slik at kommende generasjoner ikke kan nyte godt av de samme godene som dagens pensjonister. Det manes til måtehold. Politikerne må nå ta skjeen i en annen hånd og lære seg å prioritere. Dette er prisverdige holdninger som bør applauderes. Når både sjefen for Norges Bank og museumsbestyrerne i Finansdepartementet mener det samme må vel vi andre bare bøye oss i støvet. Men er det nå egentlig så ille som det blir hevdet? Det skal være lov «å tenke sjæl» og det har jeg gjort et forsøk på.

Ved utgangen av 2020 hadde Oljefondet en markedsverdi på nesten 11 000 milliarder kroner fordelt på 72,8 % i aksjer, 24,7 % i rentepapirer og 2,5 % i unoterte eiendomsinvesteringer. Den gjennomsnittlige avkastningen pr. år i perioden 2016 – 2020 var ca. 14 % for aksjer, 0,9 % for rentepapirer og 2,6% for unoterte eiendomsinvesteringer. Det gjorde at fondet markedsverdi økte med ca. 3 400 milliarder. Det tilsvarer en gjennomsnittlig verdiøkning på 9,8 % pr. år i denne perioden. Ca. 118 milliarder skyldes svekket kronekurs.

At det ikke er fornuftig å regne med at fremtiden vil være like lys kan vi fort bli enige om. Frem til 2050 vil vi oppleve skiftende konjunkturer, opp- og nedturer. I lys av dette har jeg laget et scenario med følgende forutsetninger:

• Tilførselen fra petroleumsvirksomheten vil synke fra ca. 100 milliarder kroner til null i 2050.
• De årlige overføringene til statsbudsjettet forutsettes å bli 250 milliarder. Det ligger godt over det historiske nivået. Men det vil det komme kriser som krever ekstra uttak. I år med stortingsvalg vil det sikkert også komme kostnadskrevende løfter. For å ta høyde for er det lagt inn 4 ekstraordinære uttak med 150 milliarder kroner i hvert kriseår og med 50 milliarder kroner hvert valgår.
• Fordelingen mellom aksjeinvesteringer, investeringer i rentepapirer og i unoterte eiendomsinvesteringer vil være tilnærmet den samme som i 2020.
• Effekten av svingningene i valutakurser er ikke lagt inn.

Hvilke krav til avkastning må vi da ha for at Oljefondets markedsverdi skal være det samme i 2050 som det var ved utgangen av 2020? Hvis gjennomsnittlige avkastningen pr. år blir 2,26 % (aksjer 2,8 % og rentepapirer og eiendomsinvesteringer 1,0 %) vil Oljefondets markedsverdi opprettholdes. Hvis det årlige uttaket dobles til 500 milliarder kroner vil Oljefondet være tomt i 2050. Det skal vel godt gjøres at våre politikere får til det.

Skulle vi være så heldige at den årlige avkastningen av aksjeporteføljen blir 5,0 % vil Oljefondets markedsverdi i 2050 være over 20 000 milliarder kroner, altså nesten en dobling.

Hvilken fremtidig avkastning er det så realistisk å legge til grunn? Ingen har en krystallkule. Vi er derfor henvist til å lene oss på historien. Hvis vi ser på utviklingen i en av verdens ledende børser – Dow Jones – økte den med 358 % fra 1991 til 2020. Det tilsvarer et årlig gjennomsnitt på rundt 5,5 %. Det første tiåret i denne perioden var den gjennomsnittlige økningen hvert år 11,9 %. I det neste tiåret (2000 – 2010) tapte verdien seg med 22 % som følge av bankkrisen i 2008/2009. Dette tapet ble fort innhentet og ved utgangen av 2020 kunne en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,1% noteres.

Blir de neste 30 år så mye verre enn de 30 foregående år? Sannsynligvis ikke. De forutsetningene som er lagt i mitt hjemmesnekrede scenario må derfor anses som meget pessimistiske. Bortsett fra de fire kriseårene vil uttaket fra fondet i alle år vil ligge godt under 3 % av fondets markedsverdi.