Er vanndamp egentlig en drivhusgass?

Det hevdes at vanndamp er en like aggressiv drivhusgass som kulldioksid (CO2). Ifølge Store Norske Leksikon absorberer den langbølget stråling fra Jorden og bidrar dermed til drivhuseffekten og økning av den globale temperaturen. Dette har jeg problemer med å forstå.

En liten del av verdens vannressurser går i et evig kretsløp ved at vann fordamper, danner skyer for så igjen å falle ned som regn. Selve fordampningen er en såkalt endoterm prosess som forbruker energi. Fordampningen fører dermed til en nedkjøling. Det er også det som skjer når vi svetter og svetten fordamper. Det motsatte er en eksoterm prosess som produserer energi, f.eks. når vi brenner på peisen. Det øker temperaturen.

Når vanndamp blir omdannet til væske (den kondenserer) produserer den samme mengde varmeenergi pr. volumenhet som det som ble forbrukt da vannet fordampet. Fordampningen og kondenseringen utligner med andre ord hverandre rent temperaturmessig. Fordampningen skjer imidlertid på bakkenivå mens kondenseringen skjer i atmosfæren som alltid er kaldere enn jordens overflatetemperatur. Det er vanndampens møte med de kaldere luftlagene som utløser kondenseringen. Når regnet faller vil det, til tross for at det har vært gjennom en eksoterm prosess, være kaldere enn jordens overflatetemperatur. Det bidrar også til en nedkjøling.

Da jeg har bodde i Vest-Afrika (Ghana og Liberia) en del år opplevde jeg det meget forutsigbare tropiske klimaet bestående av to årlige regntider og mellomliggende tørkeperioder. I regntiden var det stort sett overskyet og regn. I tørkeperioden var det stort sett klarvær. Temperaturen i regntiden var typisk 25 – 30 grader og i tørkeperioden 30 – 35 grader. Med andre ord var det ca. 5 grader kaldere i den tiden det var mye skyer (vanndamp) i atmosfæren.

Er ikke dette en indikasjon på at vannets kretsløp fra væskeform til gass og så tilbake til væskeform bidrar til nedkjøling? Hvordan kan da vanndamp karakteriseres som en aggressiv drivhusgass? Kan noen «forstårsegpåere» der ute være snill å fortelle meg hvorfor jeg tar feil?

Del innlegget

Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post

Mer å lese

Hvor bærekraftig er egentlig oljefondet

Det kommer hyppige advarsler fra så forskjellig hold om at vi ikke må bruke for mye av Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) slik at kommende generasjoner

Grønt skifte – den nye oljen

De som kaller seg miløvernere går inn for at oljeindustrien bør gjennomgå en styrt avvikling til tross for at det sannsynligvis vil være etterspørsel etter

Ny versjon av norske folkeeventyr

En ny versjon av norske folkeeventyr handler om at oljeprisene reduseres fordi etterspørselen etter fossil energi vil synke og etter hvert gå mot null. Det

Soloppgang i vest?

Den 20. januar 2021 ble Joe Biden innsatt som den 46. president i USA. Begivenheten ble fulgt på TV av noen milliarder. Underholdningsverdien var kanskje

A blessing in disguise?

Den 5. januar 2021 satt vi igjen klistret foran TV’en og fulgte med på de helt utrolige hendelsene i Washington DC – stormen på Capitol.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *