Kan noen hjelpe?

I Aftenposten den 21.9.2020 stod det å lese at to store isbreer i Antarktis er i ferd med å brekke opp og at de muligens med tiden vil smelte helt. Forskerne hadde beregnet at en total nedsmelting ville føre til en økning av havnivået på 3 – 4 meter. Dette forstår jeg ikke så her trenger jeg hjelp. For å få et begrep om dette viktige spørsmålet hentet jeg diverse nødvendige opplysninger på nettet.

Faktum:

Verdens samlede vannressurser er ca. 1,2 milliarder km3. Derav utgjør alt ferskvann ca. 3 % eller 35 millioner km3. Alt ferskvann som er frosset til is, dvs. Grønlandsisen, Antarktis, Nordkalotten og samtlige breer utgjør ca. 24,8 millioner km3. Resten er grunnvann (ca. 10,8 millioner km3) og overflatevann så som innsjøer og elver (ca. 108 000 km3). Verdenshavenes samlede overflate er ca. 360 millioner km2.

Beregning:

Hvis alt ferskvann som i dag er frosset til is, tiner pga. økende temperatur vil 24,8 millioner km3 renne ut i havet. Dette tilsvarer 24,8 trillioner liter. (Da har jeg ikke tatt hensyn til at is har en egenvekt som er ca. 8 % mindre enn vann). Hvis disse 24,8 trillioner liter fordeler seg jevnt over verdenshavene som har en samlet overflate på 360 billioner m2 (= 360 millioner km3), vil hver m2 bli tilført 68,9 liter vann. Hvis hver m2 hadde blitt tilført 1000 liter (= 1 m3) ville nivået ha steget med 1 meter. Hvor mye stiger det da med «bare» 68,9 liter pr m2: Jo, ca. 6,9 cm. Det er ca. 1/100 del av det andre beregninger opererer med.

Hvor ligger årsaken til at jeg kommer til et helt annet resultat enn verdens klimaforskere? Er det faktum jeg legger til grunn som er feil? Er beregningsmåten feil? Kanskje er det ganske enkelt en «kommafeil»? Det er så jævlig mange nuller å forholde seg til.

Jeg er klar over at det også er en rekke andre faktorer som påvirker havnivået (temperatur, havstrømmer, nedbør, fordamping etc.), men det kan umulig forklare hele forskjellen.

Del innlegget

Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post

Mer å lese

Er vanndamp egentlig en drivhusgass?

Det hevdes at vanndamp er en like aggressiv drivhusgass som kulldioksid (CO2). Ifølge Store Norske Leksikon absorberer den langbølget stråling fra Jorden og bidrar dermed

Hvor bærekraftig er egentlig oljefondet

Det kommer hyppige advarsler fra så forskjellig hold om at vi ikke må bruke for mye av Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) slik at kommende generasjoner

Grønt skifte – den nye oljen

De som kaller seg miløvernere går inn for at oljeindustrien bør gjennomgå en styrt avvikling til tross for at det sannsynligvis vil være etterspørsel etter

Ny versjon av norske folkeeventyr

En ny versjon av norske folkeeventyr handler om at oljeprisene reduseres fordi etterspørselen etter fossil energi vil synke og etter hvert gå mot null. Det

Soloppgang i vest?

Den 20. januar 2021 ble Joe Biden innsatt som den 46. president i USA. Begivenheten ble fulgt på TV av noen milliarder. Underholdningsverdien var kanskje

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *