Jeg lovet oppdateringer om alt som må på plass for at min nye roman skal se dagens lys. Nå er nok en milepæl passert. Manus er ombrukket og klargjort for trykking av papirutgaven. Teksten er konvertert til E-bokformat. Omslagssiden har fått sin endelige form både med tekst og bilder. Utgiver er Aventura Forlag. Det er mitt nye forlag. Da kan jeg faktisk kalle meg både forlegger og forfatter. Navnet skjemmer ingen.
Rundt månedsskiftet november/desember vil boken være gryteklar for sultne lesere. Nå kommer den virkelige syretesten. Vil den finne frem til mulige kunder? Er det en risiko for at den vil lide drukningsdøden i flommen av nye bøker fra både store og små forlag? Vil bokhandlerne ta den inn? Vil jeg klare å få til presseomtale? Vil jeg klare å trenge gjennom vellet av informasjon på nettet? Når jeg åpner avisen og ser helsides annonser fra de store forlagene går det kaldt nedover ryggen. Er dette Davids kamp mot Goliat?
Jeg trøster meg med at andre har klart å selge sine bøker uten å ha et stort forlag i ryggen. Da må vel jeg klare det også. Men det gjør seg ikke selv. Et godt resultat krever mye arbeid. En rekke punkter i aktivitetsplanen er allerede haket av. Den er ikke akkurat som i Prøysens julekveldsvise om at «vi har vaska gølvet og børi ved», mer i samsvar med råd fra folk som kjenner bransjen. Nå gjenstår det vanskeligste: Å albue seg plass både i trykte og i sosiale media og å pirre nysgjerrigheten hos landets bokhandlere slik de kjøper inn boken i store mengder.
Dette vil bli en langspurt. Forfatteren har gjort sitt. Nå er det forleggerens tur.