Yrkestitler og kjønnsdiskriminering

Regjeringen har nå bestemt at alle yrkestitler som ender på mann eller mor skal fjernes fra det norske språk. Riktignok har man gjort et unntak for jordmor fordi det ikke har lykkes å finne en kjønnsnøytral erstatning. Hva med «fødselskonsulent»?
Språkrådet anbefaler likevel at der det er viktig å markere kjønn skal begge kjønn brukes. Eksempler er ankermann – ankerkvinne, foregangsmann – foregangskvinne eller talsmann – talskvinne. Kanskje man også kunne tenke seg å gjeninnføre tittelen lærerinne og sykepleierske. Da slipper man å skrive kvinnelig lærer eller kvinnelig sykepleier. For det er vel utenkelig å skrive mannlig lærer eller mannlig sykepleier? Franskmenn (begrepet omfatter både kvinner og menn) og tyskere oppfordrer til å benytte begge kjønn i yrkestitler der det er mulig. Her på berget oppfattes det som kjønnsdiskriminerende.
Prosessen med å fjerne det diskriminerende ordet mann fra floraen av titler er for lengst begynt. Rådmann erstattes med direktør. Det kryr av direktører både i det private næringsliv og i det offentlige. Sysselmann er en eldgammel tittel på en som var kongens forlengede arm. Den har funnet sin plass som tittelen på Svalbards øverste administrative leder. Ombudsmann har gått verden over som begrep på en som skal ivareta borgeres sivile rettigheter. Tillitsmann er en som er valgt av en gruppe for å ivareta deres interesser. Hvis man vil «nøytralisere» denne tittelen kan man selvsagt skrive tillitsvalgt. Det samme gjelder styreformann som kan «nøytraliseres» til styreleder. Når man også ønsker å endre tittelen formann til det mer intetsigende leder blir den språklige presisjon mindre. Man kan være leder for så mangt, mens en formann ofte er en som leder en gruppe likemenn. Kanskje vi heller skulle velge det kjønnsnøytrale primus interpares?
Det er tydeligvis ikke mulig å akseptere at den opprinnelig betydningen av ordet mann var menneske. I engelske betyr som kjent man både mann og menneske. Mankind er det engelske ordet for menneskeheten. Men engelskmennene er jo så konservative!
I en internasjonal organisasjon der jeg satt i styret for en del år siden, gjorde debatten om kjønnsnøytrale titler også sitt inntog. Arbeidsspråket var engelsk. Styrets leder hadde tittelen Chairman selv om det var en kvinne som hadde rollen. Chairwoman var ikke aktuell som tittel, men etter hvert falt man ned på den kjønnsnøytrale tittelen Chair. Representanten fra Tyskland kom med en kraftig innvending. Oversetter man Chair til tysk blir det Stuhl. På tysk betyr det både stol og avføringsprøve. Han skulle ha seg frabedt at denne store og ærverdige organisasjonen skulle ledes av en avføringsprøve. Dette var bare ment som et litt morsomt eksempel på at man i jakten på yrkesnøytrale yrkestitler kan tråkke feil.
Er en tittel som tydeliggjør at den tilhører en kvinne kjønnsdiskriminerende? Er det virkelig slik at en lærerinne har et mindre verdig yrke enn en lærer? Er sykepleiersken mindre kompetent enn sykepleieren? Svaret er selvsagt nei. Da må det være noe annet. Kan det være at en lærerinne tradisjonelt hadde lavere lønn enn en lærer? Svaret ligger kanskje der.
Da må det være betingelsene som er knyttet til tittelens stilling som er diskriminerende, ikke selve tittelen. Hvis betingelsene er like for begge kjønn som utøver læreryrket, kan det da umulig skade at vi benytter begge kjønn i tittelen.
Når vi i jakten på kjønnsnøytrale titler må ty til såkalte sekkeord som er mer eller mindre intetsigende, er vi med på å forflate språket. Da blir vi fattigere. De som hevder at norsk er et fattig språk har ikke forstått det vesentlige. Det er ikke språket som er fattig, med de som bruker det fordi de mangler ord og begreper som gir språket nyanser og presisjon. Ukritisk Innføringen av kjønnsnøytrale titler kan føre til denne spesielle typen fattigdom. Jeg nekter ganske enkelt å akseptere at språkets nyanser og presisjon skal ofres på likestillingens alter.
Til slutt et hjertesukk. Noen har fått det for seg at det personlig pronomen som jo forekommer i begge kjønn, er diskriminerende. Følgelig har vi fått presset et nytt personlig pronomen ned gjennom halsen, nemlig det kjønnsnøytrale hen. Det skal visstnok ivareta interessen til transpersoner som kan føle seg diskriminert ved å bli kjønnsbestemt av det personlige pronomen. Det er også andre minoriteter som føler seg diskriminert eller krenket av ord og uttrykk. Prosessen med å luke ut slik «språklig ugress» er også godt i gang, men det er en annen historie.
Kanskje er jeg ganske enkelt en god, gammeldags mannssjåvinist som motarbeider likestilling? Jeg henger sikkert igjen i gamle tankemønstre og fordommer. Likevel heier jeg på kvinnene som bekler landets fremste stillinger. Jeg ser med glede på at legeyrket er i ferd med å bli så kvinnedominert at det nå er snakk om å kvotere inn menn. Videre er jeg imponert over alle de unge juristene fra det såkalte svake kjønn som målbevisst arbeider seg oppover i det mannsdominert juristhierarkiet.