Norge: Klassens beste i klimakampen?

Med en andel på hele 0,1 % av det globale utslipp av CO₂ ser store deler av det politiske miljøet det som helt avgjørende at vi kutter våre utslipp slik at det nærmer seg null, og at Norge dermed blir «fossil-fri». Da blir vi virkelig klassens beste. Lar det seg gjøre? La oss først se på den faktiske situasjon slik den er akkurat nå. 

Vårt totale energiforbruk i 2025 var 313 TWh. Bildet nedenfor viser hvilke kilder som leverte denne energien (energimiksen).

image 3
Kilde: World Energy Statistical Review 2026, SSB

Fossile energikilder og vannkraft har omtrent den samme andel av miksen. Fornybare kilder stod for knapt 21 TWh fordelt på knapt 14 TWh fra vindkraft, 1,2 TWh fra solkraft (ca. 0,4 fra solcelleparker og ca. 0,8 fra private anlegg). Resten av den fornybare energien kom fra bioenergi/geotermisk energi.

Hvis vi fortsetter å følge gjeldende politikk som flertallet på Stortinget støtter, vil Norges energimiks i 2050 kunne se slik ut:

image 2

Det forutsettes at det totale energiforbruket øker fra 313 TWh i 2025 til 420 TWh i 2050 tilsvarende en økning på 1,2 % pr. år. Noen vil sikkert hevde at det en urealistisk stor økning fordi vil ha igangsatt en massiv energieffektivisering. Med full elektrifisering av nye sektorer og KI og datasentre på full fart inn er dette imidlertid et heller pessimistisk anslag. 

Med dette scenariet får fossile energikilder i 2050 en andel på 6 % tilsvarende 25 TWh, kjernekraft har kommet ut av startgropa med 10 TWh på tross av regjeringens treneringspolitikk, og vannkraft har økt med 30 TWh til 175 TWh, selv med stor motstand fra naturverninteresser. Av denne økningen på 107 TWh vil kjernekraft og vannkraft dekke i overkant av tredjeparten. Den fornybare kraften (sol, vind, bioenergi, geotermisk energi) må erstatte bortfallet av de fossile kildene samt dekke opp for resten av økningen. Det betyr at de vil måtte levere 210 TWh som er halvparten av energiforbruket i 2050. 

Er dette scenariet realistisk? La oss se litt nærmere på det. 

Vi legger til grunn at landbasert vindkraft vil produsere 120 TWh, flytende havvind 60 TWh, solkraft 20 TWh og bioenergi/geotermisk energi 10 TWh. Det betyr at vi i 2050 vil ha ca. 11 000 vindturbiner på land, forutsatt en installert effekt på 5 MW pr. turbin og en kapasitetsgrad på 25 %. Videre vil vi ha 1 000 vindturbiner til havs forutsatt en installert effekt på 17 MW pr. turbin og en kapasitetsgrad på 40 %. Solcelleparkene vil dekke et areal på 570 km² når vi regner med et areal på 28,5 km² pr. TWh og med en kapasitetsgrad på 10 %.

Hvis de landbaserte vindturbinene skulle spres jevnt utover landet ville hver kommune måtte avse ca. 10 km² til vindparker. Solcelleparkene ville kreve et areal som ville tilsvare 224 fotballbaner i hver eneste kommune. Byggingen av 11 000 vindturbiner vil legge beslag på en sementmengde som tilsvarer 1,5 års norsk produksjon og 2 – 3 års produksjon av armeringsjern.

 Er det virkelig noen som mener at dette er realistisk? Eller er det slik at våre politikere ikke har fått presentert de harde fakta? 

DNVs Jørgen Bjørndalen som var medlem av Kjernekraftutvalget, hevder at Norge kan bygge ut 1 600 TWh vindkraft på land og henviser i den sammenheng til Miljødirektoratet. Ifølge det samme direktorat beslaglegger vindkraft et areal på 30 km² pr. TWh. Det vil si at 1 600 TWh vil kreve et areal på 48 000 km² som tilsvarer 12,5% av Norges samlede areal!  Kanskje Bjørndalen kan svare på hvorfor han tror det er politisk mulig?

Det er klart at flere forutsetninger som her er lagt til grunn kan være feil. Men de er neppe så feil at det endrer bildet totalt. Denne politikken er ikke gjennomførbar! Løsningen våre energipolitikere nå må se på faderlig fort er å bygge gasskraftverk. Det tar 3 – 4 år fra investeringsbeslutning til de er produksjonsklare.  Dermed kan gasskraft dekke etterspørselsøkningen inntil kjernekraft kan fases inn. Det er ingen tid å miste. Legg kjernekraftutvalgets rapport i skuffen og foreta en omstart.

I min nylig lanserte bok Det grønne skiftet – keiserens nye klær? skriver jeg både om dette og andre sentrale spørsmål knyttet til klima- og energipolitikk.

Del innlegget

Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post

Mer å lese

Har EU en bærekraftig klimapolitikk?

Til tross for at verden utenfor EU ignorerer det såkalt NetZero-målet i sin klima- og energipolitikk, kjører EU ufortrødent videre mot en fossilfri verden. Til informasjon står EU for 6,1 % av verdens utslipp av CO₂. Europa totalt står for 9,1 %. Er det noen i Brussel som har regnet på hva som kreves for å nå dette målet? Det kan de umulig ha gjort! Her kommer en del fakta.

Er vanndamp egentlig en drivhusgass?

Det hevdes at vanndamp er en like aggressiv drivhusgass som kulldioksid (CO2). Ifølge Store Norske Leksikon absorberer den langbølget stråling fra Jorden og bidrar dermed

Hvor bærekraftig er egentlig oljefondet

Det kommer hyppige advarsler fra så forskjellig hold om at vi ikke må bruke for mye av Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) slik at kommende generasjoner

Grønt skifte – den nye oljen

De som kaller seg miløvernere går inn for at oljeindustrien bør gjennomgå en styrt avvikling til tross for at det sannsynligvis vil være etterspørsel etter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *