Har EU en bærekraftig klimapolitikk?

Til tross for at verden utenfor EU ignorerer det såkalt NetZero-målet i sin klima- og energipolitikk, kjører EU ufortrødent videre mot en fossilfri verden. Til informasjon står EU for 6,1 % av verdens utslipp av CO₂. Europa totalt står for 9,1 %. Er det noen i Brussel som har regnet på hva som kreves for å nå dette målet? Det kan de umulig ha gjort! Her kommer en del fakta.

Følgende bilde viser hvordan det totale energiforbruket i Europa fordelte seg på de ulike
energikildene i 2025 (kilde: World Energy Statistical Review 2026):

Fossile energikilder (olje, gass og kull) stod for 80,7 % av energiforsyningen. Vind- og solkraft stod for 7,1 %. For å nå NetZero-målet må de fossile kildene reduseres så nær mot null som mulig. De fornybare kildene må erstatte bortfallet. Det vil i praksis bli vind- og solkraft. Vannkraft kan økes noe, men potensialet er begrenset. Kjernekraft er foreløpig ikke helt «frikjent», men heldigvis er det enkelte land som satser på denne energikilden.

Neste bilde viser hvordan det totale energiforbruket i Europa vil fordele seg i 2050 med NetZero-målet for øye. Jeg legger til grunn et totalt energiforbruk vil bli 25 000 TWh tilsvarende en økning på ca. 1,2 % pr. år. Noen vil sikkert hevde at kraftforbruket vil reduseres på grunn av energieffektivisering. På den andre siden vil KI og datasentre kreve store energimengder. Om energiforbruket blir på nivå med dagens, om det vil synke, eller om det vil øke slik jeg forutsetter, er ikke avgjørende. Det vil du oppdage når du har lest resten
av bloggen.

I dette scenariet vil andelen fossil energi ha sunket fra vel 80 % til 18,4 %. De fornybare kildene (vindkraft, solkraft, bioenergi) vil ha økt til 71,6 % og vannkraft og kjernekraft til 10 %. Dette ser jo ganske tilforlatelig ut inntil vi begynner å se på hvilke ressurser som kreves.

Jeg forutsetter at landfast vindkraft vil stå for godt over halvparten av kraftforsyningen fra fornybare kilder. Med en installert effekt på 5 MW pr. vindturbin og en kapasitetsgrad på 25 % må Europa ha 845 000 vindmøller i drift i 2050. Det vil kreve over 170 millioner tonn sement, 75 millioner tonn armeringsstål og 210 millioner tonn andre ståltyper. Dette er store tall som kanskje er vanskelige å fatte. Men når dette ses i sammenheng med den europeiske produksjonen av disse materialene, forstår vi at dette ikke kan gjennomføres. Behovet tilsvarer 1 års sementproduksjon, 10 års produksjon av armeringsstål og 2 år av all annen stålproduksjon.. Andre materialer så som kobber, aluminium og magneter der sjeldne jordarter inngår, er også helt essensielle materialer som det vil ble meget krevende å skaffe til denne satsingen.

Solkraft vil også kreve en massiv utbygging av produksjonen. 29,6 % av en total på 25 000 TWh tilsvarer 7 400 TWh. Hvis vi regner med at 1 m² solceller har en effekt på 0,2 KW og at kapasitetsgraden er 10 %, vil denne produksjonen kreve et areal på ca. 4,2 millioner km². Europas samlede landareal er 10,5 millioner km². Det sier seg selv at det ikke er mulig. Men kanskje vi kunne leie et slik areal i Sahara?

Det er altså ikke mulig å bygge ut en kapasitet av fornybar kraft i denne størrelsesorden. Selv en halvering er ikke mulig. Spørsmålet var om EUs klimapolitikk er bærekraftig? Det klare svaret er nei! Da gjenstår det å se om noen i EU får øyene opp i tide, før denne politikken gjør ubotelig skade. Norge er i denne sammenheng et haleheng til EU. Heldigvis har vi vår vannkraft, men den er heller ikke ubegrenset. Vi vil heller ikke kunne bli «fossilfrie» i 2050 på grunn av ressursmangel og uønsket nedbygging av natur. Dette spørsmålet kommer jeg tilbake til.

I min nylig lanserte bok «Det grønne skiftet – keiserens nye klær» tar jeg opp dette og andre kritiske spørsmål knyttet til den rådende klima- og energipolitikken.