Status for Parisavtalen av 2015

På klimamøtet i Paris i 2015 ble det avtalt at verden skulle redusere utslippet av menneskeskapt CO₂ slik at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skulle øke mer enn 2 C° over førindustriell tid. Alle land forpliktet seg til å levere nasjonale mål for utslippskutt. Hvordan har dette gått?

I denne 10-årsperioden har det globale utslippet økt fra 37,4 til 41,0 gigatonn CO₂-ekvivalenter, tilsvarende en økning 9,6 %. Det er vesentlige flere land som har hatt utslippsøkning enn det motsatte. Tabellen nedenfor viser hvilke land som var best i klassen med et utslippskutt på 15 % eller mer, og klassens dårligste med en utslippsøkning på over 20 % i perioden 2015 – 2025:

Parismøtets som resulterte i en global avtale, ble betegnet som en suksess. Så langt har det imidlertid endt som en gedigen fiasko. Selv resultatene hos de beste i klassen som står for 6 % av de globale utslippene, ligger etter skjema.

I 2025 stod 7 land for knapt 2/3 av utslippene målt som CO₂-ekvivalenter. Alle unntatt Japan hadde en utslippsøkning. USA hadde sitt høyeste utslipp siden 2019. Følgende tabell viser tallene som utslipp i gigatonn og andelen av det globale utslipp:

EU hadde til sammenligning et samlet utslipp på 2,6 gigatonn (6,3 %) og Norge på 0,03 gigatonn (0,08 %).

Det er tydelig at de fleste land utenfor det «globale vest» har helt andre prioriteringer i sin klima- og energipolitikk enn det som ligger til grunn for Parisavtalen. Selv om EU som er den store pådriveren i «klimakampen, hadde redusert sitt utslipp med 18,5 % fra 2015, hjelper det så lite. Norges klimainnsats hjelper enda mindre. Det er jo faktum at CO₂ er jevnt fordelt i atmosfæren som vi alle sammen deler. Til tross for dette pøser EU og Norge på med enorme summer for å finansiere «klimatiltak».

Uansett i hvilken leir man befinner seg mht. oppfatningen om hvilken betydning CO₂ har for klimautviklingen, må dette være et tankekors. De som mener at «klimakampen» er et eksistensielt spørsmål og at vi må bli «fossilfrie» uansett hva det måtte koste, må dette bakteppet være alarmerende. For dem som mener at CO₂ som klimagass har liten eller ingen betydning, må det være vondt å se alt som bevilges til «klimarettede tiltak» på bekostning andre og nyttigere formål.